Det hovedinntrykket jeg sitter med etter et år med skriving, er at behovet for direktivet ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert. Det foreligger lite forskning på nytten av trafikkdata. Det foreligger lite forskning på hvorvidt tilbyderne de facto vil slette trafikkdata i større grad i fremtiden. Det foreligger lite forskning på konsekvensene av allmenn lagring av trafikkdata. Det foreligger lite forskning på hvor utstrakt lagringen faktisk vil bli med nye enheter og kommunikasjonsformer. Kort fortalt: ingen av statene jeg har sett på eller statene i fellesskap gjennom EU, har i tilstrekkelig grad dokumentert et behov for direktivet. Ei heller har det blitt dokumentert i tilstrekkelig grad at dette inngrepet er proposjonalt. Dette betyr at selv om man ser bort fra rettspraksis fra EMD som indikerer at almenn lagring av trafikkdata uten individuell behandling ikke kan godtas, så er direktivet på tynn is. Dette er dog også en problemstilling som kan medføre vansker for harmoniseringen. Dette kan også alene ødelegge for en harmonisering. Ser man helt bort fra dette, må det uansett mer forskning til. EMD har understreket at det er statenes plikt å dokumentere behov og nødvendighet. Dette gjør at forskningssituasjonen slik den fremstår nå, alene et argument som kan vanskeliggjøre en mulig harmonisering mellom direktivet og EMK art. 8. Grunnet denne forskningssituasjonen kan jeg vanskelig konkludere rundt proposjonalitet og nødvendighet for øvrig. Gitt tilstrekkelig forskning, kan resultatet bli at man anser direktivet i sin nåværende for å kunne harmoniseres med EMK art. 8.
3 kommentarer:
Men behovet for direktivet kan vel ikke rettferdigjøre det alene? Og heller ikke nytteverdien. Da ville det jo være enkelt å argumentere for mer overgripende metoder som økt kommunikasjonskontroll fordi nytteverdien er større.
Det er vel liten tvil om at muligheten til romavlytting øker nytteverdien, men det strider likevel mot Grunnloven. Jeg mener at direktivets "ånd" om at man skal lagre all data/mobiltrafikk og lokasjonsdata for senere å kunne bevise skyld, er et uforholdsmessig inngrep i den private sfære og gjør personvern vanskelig om ikke umulig. Da er nytteverdien underordnet.
Men for all del, dette er en ikke-jurists vurdering.
En sentral del av vurderingen opp mot EMK art. 8 vil være en "hvordan står inngrepet i forhold til konsekvensene av inngrepet"-analyse eller kort fortalt: en proposjonalitets og nødvendighetsanalyse. I rettspraksis fra EMD har dette blitt utviklet til en lære der inngrep må være tilsvarende et "social pressing need" og ikke bare "nyttige" og samtidig må man til enhver tid ha konsekvensene inngrepet har i mente. Jeg kommuniserte nok dette dårlig, men intensjonen var å si at nytteeffekten og konsekvensene var dårlig dokumenterte, ergo må man ( i beste fall) forske mer.
Takk for tilbakemelding!
Altså det du sier er det ikke er en klar og god dokumentasjon på hverken behov eller virkning, men dersom forskningen og dokumentasjonen blir bedre og den viser et klart behov og virkning så vil den kunne harmonisere med EMK 8.
Spørsmålet er hvor hvilket trusselbilde kan forsvare lagring av innbyggernes kommunikasjonsmønster og bevegelser?
Jeg sitter også med spørsmålet hvor omfattende og åpen må dokumentasjonen av behovet og virkningen være før kan forsvares med EMK8.
Forøvrig så bunner min DLD motstand på de konklusjonene du finner, jeg kan ikke se at det eksisterer dokumentasjon som kan forsvare inngrepet, jeg har personlig ingen tro på at et slikt behov kan dokumenteres i fredstid, men det er min mening.
Legg inn en kommentar